I sommer var jeg på tur med Bergodal for 5. gang. Den første turen jeg var på i 2007 var Dolomittene rundt. I sommer var jeg tilbake på samme tur som reiseleder...
Anja og jeg kjørte nedover etter at bilen var pakket 7. juli. 24 timer senere var syklene og vi trygt framme i Levico Terme. Det var godt å legge seg den kvelden og dagen etterpå hadde vi noen timer til å slappe av og gjøre de siste forberedelsene før resten av gjengen kom.
Gjengen med spreke syklister ankom hotellet rundt kl 16. Turen var offisielt i gang og vi spiste en deilig middag og hadde informasjon og quiz. Spent stemning for hva som ventet de neste dagene...
Dag 1 syklet vi til Cavalese. Et langt fjell denne dagen, Passo di Manghen (22 km og 2047 moh). Det var veldig varmt så det ble nok en av de hardeste dagene.
Hver og en av deltagerne slet seg oppover kilometer for kilometer, svettet bøttevis, vekslet mellom slit og total glede over de fantastiske synsinntrykkene. Felles for alle er at det er en seier å stå på toppen, uansett form og forutsetninger. Rushet i kroppen er et resultat av å nå et mål!
Dag 2 syklet vi fra Cavalese til Canezei. Denne dagen var det to fjell som skulle forseres, Passo di Pellegrino (1918 moh) og Passo di Fedaia (2057 moh). Og det er ikke hvilket som helst fjell, Fedaia husket jeg som turens definitivt tøffeste fjell..
 |
| Passo di Pellegrino |
Dag 3 syklet vi fra Canezei til Passo di Erbe. Denne dagen kjørte jeg følgebilen og serverte de blide og spreke syklistene lunsj midt i Dolomittene. Fantastiske omgivelser med spesielle fjellformasjoner og en utrolig frodig natur.
Dag 4 syklet vi fra toppen vi bodde på og 1500 høydemeter ned til Bressanone. Etterhvert kommer vi til dagens fjell, Passo de Monte Giovo (15 km stigning og 2009 moh). Denne stigningen liker jeg veldig godt! Fantastisk nedkjøring til Merano, med flotte frukthager nedover dalen.
 |
| Verdens beste utfordrer i bakkene, det er Will det! |
 |
| Verdens beste kollega og roomy :-) |
Dag 5 syklet vi fra Merano, gjennom en labyrint av frukthager og små veier før vi endelig var ved lunsj og bunnen av dagens høydepunkt. Fjellet vi skulle over denne dagen er Italias høyeste pass, Passo di Stelvio (2758 moh). Dette var den dagen jeg merket desidert størst forskjell på formen fra 2007. Tipper jeg brukte under halve tiden opp, men jeg sier ikke at det var lett... Et slit var det denne gangen også og det å komme på toppen, er helt fantastisk.
 |
| På toppen av Stelvio, 2358 moh |
 |
| Fv. Kristi, Will, Lene og Øystein |
Dag 6 syklet vi Passo di Gavia (2621 moh). Dette er en kort dag med bare et pass. Gavia er ujevnt bratt så det er hardt. Jeg synes det i 2007 og jeg synes det samme i 2010... Men for en fantastisk natur! Det slo meg forrige gang at det er som å være i Jotunheimen på rundt 1200-1300 moh. Område når man nærmer seg toppen minner mye om Glitterheim og omgivelsene rundt. De som har vært der, vet at det er nydelig. Og Gavia kan oppsummeres med et ord : NYDELIG!!
Dag 7 skulle vi over to fjell, Passo del Vivione (1828 moh) og Passo della Presolana (1297 moh). Passo del Vivione var det fjellet jeg husket best fra forrige gang fordi det var så perfekt stigning uten biler. Det ble en god opplevelse denne gangen også! Uoffisiell konkurranse mellom meg og min trofaste venn i motbakkene, Will.
 |
| Fv. Will, Lene og Oddmund |
Jeg var så heldig å ha med meg to dyktige og særdeles hyggelige assistenter på tur, Anja og Unni. Reiselederteamet arrangerte utdeling av de tradisjonelle "trøyene", som i vårt tilfelle var kinderegg. Vi delte ut gul, grønn og prikkete trøye i tillegg til ungdomstrøya og årets nykommer. I tillegg hadde vi våre egne priser.
 |
| Reiselederteamet |
 |
| "Polkadotten" |
 |
| Gul trøye gikk til Maxim med desidert flest kilometer og høydemeter |
 |
| Stig, Oddmund og Kristi fikk klatretrøyer for imponerende innsats i bakkene |
 |
| Will fikk grønn trøye for stadige rykk i bakkene |
 |
| Terje (til venstre) fikk også grønn trøye, for et legendarisk rykk han hadde i fjor. Han fikk også mye skryt for en enorm framgang siden i fjor. |
 |
| Ungdomstrøya var enkel å dele ut.. |
 |
| Årets nykommere |
 |
| Årets altmuligmenn til to som har bidratt i stor grad med sykkelmekking, guiding og bilrygging |
 |
| Bergodals ærespris til han som hadde markedsført turen og Bergodal og fått med seg mange av deltegerne på årets tur. I tillegg ble han satt pris på for en positiv holdning til alt og alle :-) |
Siste dagen syklet vi via et pass til Bergamo der vi pakket sykler og bagasje i bilen. Unni og jeg satte oss i bilen og kjørte mot Oslo. Målet var å være i Oslo rundt kl 16 dagen etterpå (25 timer etterpå). Vi endte med å bruke over 30 timer så det ble en lang tur, men både sykler og reiseledere kom vel fram. Og vi var enige om at vi hadde hatt en fantastisk sykkeltur!
Frister det med Bergodal tur over høye fjell? Sjekk ut www.bergodal.no
