mandag 28. september 2009

3 konkurranser på 4 uker

For litt over 4 uker siden hadde jeg ikke vært med i noen konkurranse i 2009...

Hemsedal Challenge 5. september - Team Kaare klare til start
60 poster med ulike poeng og utfordringer plassert rundt i Hemsedal. 2 deltagere på lag, 2 kart og 6 timer til disposisjon. Den som har flest poeng etter 6 timer vinner.
Ingen lag rekker alle postene, derfor er taktikk et viktig element i denne konkurransen. Hvilke ruter man velger er helt forskjellig.

Team Kaare jobbet jevnt og trutt hele dagen og samarbeidet var det ikke noe å si på. Kan hende den beste konkurransen noen gang på det feltet.

Taktikken vår var å sykle minst mulig siden det er stor forskjell på oss i sykling. At vi likevel endte opp med å bære sykkelen på lite sykkelbare stier, var en stor taktisk bommert. Man kan vel trygt si at taktikken ikke slo an denne gangen. I fjor traff vi med taktikken og havnet på en overraskende 5. plass. Taktikken er absolutt avgjørende.

Resultatet ble langt fra det vi håpet på. Vi havnet på 16. plass av 34 lag, og skuffelsen over selve resultatet var stor. Konkurransen, opplevelsen og samarbeidet i laget var veldig bra.

Konklusjonen er helt klart at multisport er kult!!

Lørdag 19. september - Birkebeinerløpet
En sosial helg med gode venner på hytte på Nordseter. Vi var 9 voksne og 3 barn, 6 av oss skulle løpe. Vi våknet opp til strålende vær og fantastiske forhold.

Jeg hadde ikke seedet meg så startet en stund etter de andre, i den aller siste puljen. Da startskuddet gikk, spurtet folk ut fra start og jeg løp nok litt for fort selv også. Pulsen steg over terskel og jeg måtte roe ned.. De første km var skikkelig tunge. Jeg bruker litt tid på å komme i gang generelt og denne dagen var det spesielt ille. Morten heiet på meg etter 3 km og det hjalp masse. Etter det var jeg i gang! Det var flotte forhold og en morsom løype. dessverre er det trangt i skogspartiene og det var masse kø siden jeg startet så langt bak. Dette førte til at jeg måtte gå flere steder :(

Heiagjeng på ca 15 km med cola som smakte helt perfekt. Etter dette kom et parti med et terreng som passet meg perfekt, bredere stier så jeg lett kunne løpe forbi og noe kupert. Jeg løp forbi mange og kroppen var lett og fin. Så startet de virkelige nedoverbakkene... De siste 3-4 km var ikke moro, jeg hadde vondt. Jeg så folk som beinet nedover og tenkte at jeg burde gjøre det samme... Men jeg hadde ikke sjangs! Hadde kjempevondt i ei tå som ble blå etterpå, tror jeg var stiv som en stokk i tillegg til at jeg har elendig teknikk nedover.

Hvis jeg skal gjøre dette en gang til, må jeg øve på å løpe nedover. I tillegg til å seede meg i en passende gruppe. Tiden ble 2:06, ikke noe å rope hurra for, men er likevel fornøyd med dagen. Det var ingen negative tanker, ingen smell før de virkelige nedoverbakkene startet. Jeg følte det var teknikk og den vonde tåen som stoppet meg mer enn puls og bein.

Konklusjon: Det var gøy å løpe på en fantastisk dag! Hvis jeg skal være med til neste år, SKAL jeg ha merke!

Søndag 27. september - Oslo Maraton
Det er klart for mitt første halvmaraton, bortsett fra forrige helg... Men det teller ikke, Birkebeinerløpet er en helt annen greie.. Målet var å løpe på 1:55.

Hele uka har jeg slitt med en vond hofte etter forrige helg. Jeg har prioritert lette og rolige løpeturer og massasje. Det har gjort underverker på beina som virket uløpbare forrige søndag. Var veldig usikker på om hoften ville holde hele distansen..

Etter en kaotisk time før start stod jeg endelig i startfeltet, riktignok lenger bak enn jeg ønsket og med en pulsklokke som hadde bestemt seg for å ikke samarbeide denne dagen. En Oslofjording kom bort og klappet meg på skulderen og sa lykke til! Tusen takk for det, det trengte jeg virkelig! Det fortsatte å være kaotisk nokså lenge etter startskuddet gikk. Pulje 2 var stoooor og det var kø, nesten helt ut til vending på Sjursøya.

Jeg prøvde å løpe i min egen rytme, men det var neimen ikke lett med masser å passere.. Heldigvis ble det bedre plass etter første drikkestasjon (som var tomme for vann!!!!)

Det gikk greit, beina og pulsen føltes bra. Jeg er over gjennomsnittet avhengig av pulsklokka mi og må innrømme at det var et stort stressmoment at jeg ikke hadde den. Prøvde å løpe på følelsen og følte at det fungerte. Det gikk veldig greit fram til 15-16 km, da sa det plutselig stopp. Hoften som jeg hadde slitt med hele uka, stivnet fullstendig. Jeg er usikker på om jeg stivnet fordi jeg hadde holdt for høy puls eller om jeg stivnet fordi hoften i utgangspunktet ikke var restituert.. Kanksje en kombinasjon.

Det var så utrolig slit bortover Frognerstranden, det var ikke bare spreke folk som løp forbi meg der... Jeg skjønte at det gikk sakte, selv om jeg prøvde så godt jeg kunne. Det var skikkelig hat! Tunge tanker i hodet og motvinden ble spesielt tøff. At en stod og heiet på Oslofjord rett før mål, gav meg et stort puff på vei inn til mål. Tusen takk for det, hvem du enn var :-)

Det var så utrolig deilig å komme i mål! Hofta var vond, men jeg var veldig veldig glad. Resultatet ble 1:56, et minutt dårligere enn målet. Men med en kropp som ikke var 100 % restituert fra forrige helg, en pulsklokke som nektet å samarbeide og ikke tilgjengelig vann på 2 av 4 drikkestasjoner, må jeg si meg godt fornøyd likevel. Målet neste sesong er 1:50!

Arrangementet må jeg gi terningkast 2. Ikke at man skal sutre når det ble en alle tiders dag, men det må nevnes; mangelfull skilting, mangelfulle drikkestasjoner, håpløs kryssing av løypa for å komme til bagasjen og kø til doene som aldri tok slutt og endte med tissing i buskene.

Konklusjon: Jeg er glad for gjennomføringen og klar for neste halvmaraton som må bli Fredrikstadløpet 2010!